Gooooood dag!

Hei! Hyggelig å se deg her inne. Sitter her med snufs og host, og titter innom Dr.Phil på TV. Dagens program handler om den (vid)underlige verden som er Facebook. Om hvordan folk bruker denne siten til å treffe andre, date, flørte og til også å bryte opp igjen. Og ja da, jeg har også en konto på FB, og profiler andre steder på nettet. Men jeg må innrømme at jeg fra tid til annen glemmer å besøke disse sidene. Og når jeg først husker å logge meg inn, spesielt på FB, så sitter jeg der og undrer meg… Hva skal jeg gjøre her nå da? Hva i alle dager gjør folk her inne time etter time? Jeg får liksom aldri helt grepet på dette med FB. Vet det er de som spiller Farmville der ja, og grøss så lei man blir av å få forespørsler om å gi bort en gris, et par planker eller noen spiker!

Og mens jeg lytter til Kelly Osbourne, som jeg forøvrig kan like veldig godt, slår det meg at vi lever i en ganske fremmed verden. En verden der vi `lever online` fremfor IRL. Med second life, wow, fb og sikkert en drøss andre siter som jeg ikke kjenner til. En verden der vi legger ut bilde(somer ferdig retusjert i photoshop), der vi kanbeskrive oss selv som vi ønsker og legge til og trekke fra så mye at vi nesten tror det er sannhetselv til slutt. Jeg harselv forsøkt åbeskrive meg selv på en av disse dating sidene som jeg forsåvidt er ganske fornøyd med. Men det er jo komplett umulig!? Den ene dagen er jeg i ett humør, den andre i et annet humør. Og hva søker jeg? Venn? Kjæreste? Nei, det er vanskelig!

Jeg er heller ikke av de ubersosiale personer, og sliter ikke ned døren hos hverken venner eller familie. Jeg trives i mitt eget selskap og kjeder meg så godt som aldri!!

Likevel rusler jeg titt og ofte inn på disse online sidene der jeg kan føle meg i et nettverk med andre personer. Hva er grunnen til dette? Hva er det jeg søker her?
Er det bare følelsen av å ikke være som de andre når jeg ikke er online?

Undret meg på dette mang en gang, og kommet frem til at jeg er en etterhenger fra de `gode gamle dager`. Antagelig foedt maaaaaaaange år for sent.
Jeg ser romansen i 20 tallets forsiktighet, fattigdommen og realismen.
Jeg ser glamoren i 40-tallets stramme spenning, samholdet og frykten.
Jeg ser den uforstilte lykken i 50-tallets frihet og velstand etter friheten.
Jeg ser motet i 60-tallets frekke holdning til livet, den totale oppvåkning til å velge sin egen hverdag.
Jeg ser nok med skikkelig fargede briller på fortiden, og som så mange andre med meg tenker jeg at det måtte da ha vært så mye bedre før?

Eller var det det? Jeg ville jo ikke hatt tiden med trekkfulle hus, luselønn og ingen stemmerett for kvinner.
Ei heller ville jeg hatt de ville tilstander som rådet på slutten av 60-tallet. Men jeg ønsker meg det vakre ved den tiden! Jeg ønsker meg en hverdag som er annerledes enn den jeg er i….

Hm…. Så trist, egentlig, å ønske seg en annen levetid enn den jeg er i. Ja, det er kanskje meg feilen ligger hos, og ikke samfunnet. Selv om jeg fortsatt mener vi er for opphengte i nett og online liv… Men, det er jo bare min mening…

Over og ut fra nå.

Filed under Ukategorisert | Comments (2)